Menu

Novella ville hun; hun rørte meg også

0 Comment

Novella
“En ganske alminnelig flue av middels størrelse” er en humoristisk klassiker, skrevet
av den kjente norske forfatteren Knut Hamsun. Den ble utgitt i 1897 som en del
av novellesamlingen Siesta. Knut Hamsun er en av de fremste norske
modernistene, og ses på som den moderne romans far. Han skriver som vanlig tekster som er full av humor,
ironi og selvironi.

 

Bekjentskapet
begynte med at en dag kom en ganske alminnelig flue av middels størrelse flyvende
inn i det åpne vinduet. Denne flua begynner en dans rundt hodet til personen,
mens han ivrig prøver å slå etter henne. Han griper papirsaksa og svinger den i
lufta, så fluen flyr bort. Flua kommer så tilbake og etter hvert får han
respekt for hennes standhaftighet; hva hun ville, det ville hun; hun rørte meg
også ved sitt uttrykk, hun la hodet på skakke og så bedrøvet på meg. De danner et
type vennskap. En annen dag oppdager han at flua er borte, at hun har fløyet ut
av vinduet, og blir ganske så fortvilet. Han prøver alt han kan for å lokke henne
tilbake, både ved å åpne alle vinduer og dører, spør hans vertinne, slår atter
en mengde spiritus i håret, lokke på henne og kalle henne sin bestevenn og
hofflue for å opphøye henne, alt til ingen nytte. Når den neste formiddag
kommer, flyr hun endelig tilbake, men ikke alene. Hu trakk med seg en elsker
fra gaten. Med tiden blir dette for meget, de begynner å håne han. Han blir
tilslutt lei flørten deres og svinger med linjalen til de begge dør. Således
endte dette bekjentskap.

 

I
novella “En ganske alminnelig flue av middels størrelse” bruker Knut Hamsun førstepersons
forteller ettersom formålet er å skildre individets tankegang. Det er synsvinkelen
til mannen som brukes gjennom novella. Handlingen i novella er kronologisk,
etter som vi hele veien følger utviklingen i forholdet mellom mannen og flua.

 

Dette
er en typisk novelle. På starten av novella får man ingen form for innledning
eller presentasjon av karakterene, bortsett at flua blir referert som det
kvinnelige, personlige pronomenet med grå vinger. Ved bruken av besjeling i
novella blir inntrykket fokusert på flua, som gir henne en egen personlighet. Novella begynner med at man kommer rett inn i handlingen,
som vil si at den starter in medias res; 
“Vårt bekjendtskap begynte med at
hun kom flyvende inn ad mitt åpne vindu en dag mens jeg satt og skrev og
begynte en dans omkring mitt hode”. (Knut Hamsun 1895. En ganske alminnelig
flue av middels størrelse, fra Siesta 1897). Det blir både brukt lange
setninger og korte setninger.

 

Novella
har få personer, i dette tilfellet bare mannen, flua og mannens vertinne. Personene
blir ikke særlig presentert eller scenisk beskrevet, men novella forsterker seg
på forholdet mellom mannen og flua.

 

Det
blir brukt en gjentakelser i novella, et eksempel er når han svinger etter flua
med papir saks, men likevel kommer tilbake: “Jeg
svinget den noen ganger i luften og fluen fløy bort. Men litt etter kom hun
tilbake…”, et annet eksempel: “Vekk,
sa jeg og viftet etter henne. Da fløy hun opp, gjorde en sving omkring i
værelse og kom atter tilbake…”. Disse er med på å fremstille flua som viljefast
og mannen får derfor respekt for henne, dette er opprettelsen av vennskapet de
får.

 

Hamsuns språk er poetisk og humoristisk,
ettersom han bruker metaforer. I novella “En ganske alminnelig flue av middels
størrelse” er kontrasten mellom fluens tilværelse og fra værelse er stor. Når
flua er tilstede syns han at hun bare er irriterende og ønsker henne vekk. Når
hun ikke er tilstede, lengter han bare etter at hun skal komme tilbake. Dette
kan ses på som en metafor for det moderne mennesket.

 

Vendepunktet
i novella kan være når flua blir borte den siste gangen, som kan tolkes; at hun
dro, fordi mannen hadde tatt henne for gitt og ikke vært blid på henne. Dette blir
svært angerfullt for mannen, og han funderer omfattende på hva han kan gjøre
for at hun skal komme tilbake.  Knut
Hamsun skildrer gjennom novella si noe alle kan gjenkjenne seg i når det kommer
det vi har, hvordan vi har det og forholdet til andre. Personen i novella har
erfaring med at man må ikke må ta det man har for gitt, fordi det man har kan
fort forsvinne.

 

 

Budskapet i novella vil jeg si er at Hamsun prøver
å frem hvordan et helt alminnelig dyr kan påvirke menneskets indre natur. Han
forsøker å gi oss en invitasjon til å kunne frigjøre kreativiteten og fantasien
vår.